Rjukan Rockfestival
23-24 mai 2003 ble
"Tidenes rockefest på Rjukan!"
Fenomenet Annette Fagerberg og
dronningen
Ei lokal russejente av året, Annette Fagerberg, åpnet festivalen tidlig på
kvelden. Da var flesteparten av de over 300 som hadde kjøpt forhånds-billett
innfunnet seg, og Annette viste seg frem fra sin aller beste side. Åpningsnervene
forsvant i løpet av første låten og hun vartet opp med en akustisk session
som rystet tinndølene. Annette sjarmerte seg gjennom et sett med låter skrevet
av hennes idoler, som Alanis Morissette og artisten som skulle på etter henne,
Unni Wilhelmsen. Det som var spesielt morsomt med Annette var hennes naturlige,
men litt keitete måte å kommunisere med publikum på. Hun spøkte og lo og
trollbandt publikum som en dreven entertainer. Sammen med en annen lokal
russejente, skuespillertalentet Linda Borge, gjorde hun en versjon av
”Ironic” som kilte langt inn i solar plexus.
Unni Wilhelmsen har et arsenal av låter å plukke fra når hun reiser rundt og
underholder med sin gitar og sin snille lydmann. Rjukan ville høre akkurat de låtene
Unni er mest kjent for, men Unni ville også spille litt fra sin kommende skive,
noe som ikke alltid var like populært. I løpet av konserten fylte salen seg
helt opp slik at låter som fabelaktige ”Anything’ bout June” fikk den
responsen den fortjener.
Annette
Fagerberg / Unni Wilhelmsen


Annette/ Unni/ Radio
Rjukans Terje Andersen

Gitarkurs/Workshop med IA
Mens festivalen telte ned minuttene mot åpning avholdt en av verdens beste
gitarister, Mattias IA Eklundh fra Freak Kitchen, gitarkurs/workshop på Scene
Rallarn i tre timer. Den ombygde kirken var godt besøkt av lærevillige tinndøler,
og responsen viste at det vil gro godt på rockfronten på Rjukan i åra som
kommer.
Rockprisen 2003 til The Zodiacs
Utdeling av rockprisen til en lokal rocker som har markert seg har blitt en årlig
tradisjon under festivalen. I fjor fikk heavy metal sangeren Jørn Lande prisen.
Man kan si at prisen holder seg i familien, for i år fikk norges mest
seiglivede rock ’n’ roll band, The Zodiacs, prisen for over 40 års tjeneste
i rockens tegn.
Jørn Landes far, bassist Olle Johnny Lande, spiller nemlig i bandet. Selve
utdelingen av prisen sto en av bandets største fans for - Thor-Rune Haugen har
selv lang fartstid i rockens tjeneste, som dreven rockejournalist, og publikum
satt stor pris på både overrekkelsen og hele seansen som sådan. The
Zodiacs

 Rock
is coming home…
Gode gamle Stage Dolls har ikke gitt ut plate med nytt stoff på noen år,
men de er fremdeles rykende aktuelle som headliner på de fleste scener i Norge
som ønsker fullt hus og stormende jubel. Så også på Rjukan, hvor storesalen
var tettpakket med folk, fra fjortissjublende ungjenter til halvgamle mimrende
menn. Mange tror kanskje at Stage Dolls er ”over the top”, men de har ikke
sett trønderne live. Torstein Flakne og co. er stupfulle av god rockefølelse
fremdeles, og de ga tinndølene akkurat det de ville ha. Allsang, ballader,
soloer, publikumsfrierier og generelt flotte melodier fylte salen med gode
vibrasjoner, med låter som ”You don’t bother me” som naturlig høydepunkt.
Stage Dolls hadde reist hele dagen for å komme til øvre telemark, på noen av
landets dårligste riksveier, men de ville likevel tilbake til Rjukan så fort så
mulig. Band og publikum sjarmerte hverandre i senk, og da er det vel ikke mye å
klage på fra en arrangørs side. Det var ikke noen som klaget på noe i det
hele tatt. Grundige forberedelser hadde sørget for at arrangør kunne gå hjem
med lettet hjerte vel vitende om at festivalen allerede etter første dag var i
havn økonomisk, og det var forhåndssolgt nesten 300 billetter til lørdagens
program også.
Stage
Dolls




Lokale
dagband i sitt ess på lørdag
Hele 4 lokale artister ble det plass til på formiddagen lørdag, den første
var trioen Speedqueen Superstars, som spiller funky rock og har bare
egenkomponerte låter i sitt repertoir. Neste ut var Raga Rockers-tributebandet
Blakk. De blir regnet for å være norges beste Raga- kopister og er nå så like
originalen som det er mulig. Det blir spennende å se hva de gjør nå som de
har nådd sitt mål. Det spirer og gror i rockemiljøet på Rjukan, bandet Basement Junkies spiller sørstatsinfluert bluesrock på en overbevisende måte.
Thomas Bråthen , sønn til Tinns egen populære countryartist, Tom Bråthen, er
bandets naturlige leder, men denne gang hadde Rjukan Rockforums jam-band også
med seg gitarfenomenet Frank Nilsen på bass og gitar. Mens det var lydsjekk i
storesalen vartet Iris Coffee Light opp med litt ”Shower music”, som de har
valgt å kalle det. Trioen spilte nesten i 3 timer og ga det de hadde for å
holde festivalstemningen oppe. Forumet takker og bukker!
Speedqueen
Superstars / Blakk
Basement Junkies / Iris Coffee Light




Hellsinki
vil redde 80-tallsrocken
Mange var spent på hva Hadelandsrockerne i Hellsinki kunne by frem.
Glamrockerne – som har som målsetning å først og fremst ha det gøy – har
planer om å redde 80-tallsrocken, og har et band som Motley Crue som forbilde.
Hellsinki føler seg såpass gode at de har planer om en plateutgivelse til
vinteren. Jo før, jo bedre, er vår oppfatning om den saken.
Hellsinki


Octavia
ga oss gothmetal
Siste halvdel av lørdagsprogrammet er selve hjertet i festivalen, og forumet
hadde lagt sjela si i å skaffe til veie kanonbra band hele kvelden. Først ute
var 6 gothmetal-damer fra Bergen. Octavia slo til med sin mørke, stemningsfulle
gothrock. Ravnsvarte jenter ga måpende tinndøler et dypt innblikk i alt det
spennende som skjer innen norsk rock om dagen. Flere av låtene fra bandets
ferske ep, ”Guilty” satt som støpt og lyden var upåklagelig.
Octavia


Hvor
var du når The Mormones spilte på Rjukan?
Undertegnede har sjelden eller aldri vært vitne til et slikt rockomotiv som The
Mormones fra Lillehammer. Med et rykende ferskt debutalbum i sekken entret de
scenen med godt humør og en sliten fuzzbass. Pang!, sa det, og publikum fikk
hakeslepp umiddelbart. Bandet har sin helt egne stil - sentrert et sted
mellom garasje, pønk, boner, stoner, rawk, blues og grunge – med en
intensitet som kun et fåtall band har vært i nærheten av. Simen og Morten
Mormone har en telepatisk kommunikasjon seg i mellom som gir seg utslag i noen
musikalske kombinasjoner som hittil er uprøvd i rock-sammenheng. Trommesettet måtte
behandles etter hver låt for de ble rett og slett slakta nonstop. Bandet ble
manges høydepunkt under festivalen.
The
Mormones


Up
To Fly fra Notodden imponerte stort
Å spille etter The Mormones blir som å holde tale etter Donald Duck, men den
drevne gjengen fra Notodden satt skapet på rett plass i rekordfart. Med eget
orgel på scenen, en glitrende god vokalist og et fjellstøtt komp, overrasket
bandet mange i salen med sin spesielle spillestil; en stil som ligger i skjæringspunktet
mellom rock, soul, funk og blues, ikke ulikt ærverdige Little Feat. Nå har de
spilt på bluesfestival, jazzfestival og rockfestival, noe som sier en god del
om hva som bor i dette bandet.
Up
To Fly

Lotus
fra Gøteborg spilte retrorock som varmet
Lotus fra Gøteborg var nok et nytt bekjentskap for de fleste, selv om de
faktisk har gitt ut hele 8 album, blant annet med Thin Lizzy-gitarist Brian
Robertson.
Derfor samlet det seg ikke så mange foran scenekanten på de første låtene.
Imidlertid tok det ikke lang tid før bandets 70-talls retro-tungrock fikk folk
til å bevege seg fremover. Flere ekstranumre måtte til før bandet ga seg, og
tinndølene trykket bandet til sitt hjerte. Lotus skrøt for øvrig hemningsløst
av naturen i tinntraktene etter å ha vært på sightseeing på formiddagen.
Lotus

Freak Kitchen
spilte som et toppet svensk ishockeylandslag
Hovedattraksjonen lørdag var det svenske bandet Freak Kitchen, som kom direkte
fra turne i Japan og Taiwan. De har aldri spilt i Norge og forumet var spesielt
stolte over å kunne presentere dette forrykende livebandet, med en av verdens
beste gitarister, Mattias IA Eklundh i sin midte. De skuffet ikke en levende
sjel, bandet er som skapt for en scene, men det langt ifra bare IA som gjør
dette bandet til en rock-opplevelse av de sjeldne, for bassgitarist Christer Ørtefors
viste seg frem som en uimotståelig magnet for publikum, med svart tape over
brystvortene, naken overkropp, lue på knollen og med bredt glis i fulle 90
minutter. Publikumsfrieriet par excellence sto likevel sjefen sjøl for når han
spilte gitar med en dildo og fikk folk til å synge etter på lydene. Dildoen
ble kastet til publikum etterpå og det var en mann som fikk tak i den. Ja,
dette var noe til konsert.
Freak
Kitchen


Gentle
Groove var rosinen i pølsa
Festivalen kunne egentlig vært ferdig etter ekstranumrene til Freak Kitchen,
men Rjukan Rockforums filosofi er at altfor mye god rock bare er deilig. Led
Zeppelin-tributebandet Gentle Groove avsluttet med det lengste settet i
storesalen. Zeppelin er utrolig populære på Rjukan og selv om publikum hadde fått
så hatten passet orket de å gi Gentle Groove ståpels på scenen. Reaksjonen
var toveis, for bandet er utrolig groovy og dynamiske, og ligner periodevis
skremmende mye på originalen. ”The song remains the same”, men Gentle
Groove sørger for at nye generasjoner oppdager tidenes beste tungrock-band.
Gentle
Groove


Radio Rjukan med
livesending
Lokalradioen bretta opp armene og gikk i gang med et hemningsløst fagert
prosjekt, eller hva sier du til livesending fra hele festivalen?
Radio Rjukan live




Festen er slutt, for denne gang.
Neste års festival er sikret, i og med at artister, publikum, arrangør og øvrige
støttespillere er topp fornøyde. Vi ses til neste år, gjør vi ikke? Snipp
snapp snute så var nok et rocke-eventyr ute.
Rock Engh Roll mai 2003
|