Rjukan Rockfestival 2004
Bilder fra Rjukanhuset fredag 21. mai




Ingen bilder av Rotvelt (Per Syversen),
en lokal musiker som startet, dessverre.
Hayseed fikk det til å "svinge" etterpå.




Kurocken til Jetsurfers var skikkelig populært - og folk dansa

Jentebandet Bazooka Boppers lamslår det meste.

The Mercury Motors får Rockprisen 2004 og drar noen låter.






Så kom CC Cowboys!


Lysmann Jan Erik Bråthen med stålkontroll under
CC Cowboys-konserten. Han er til vanlig
lysmannen til The Carburetors

Bilder fra Rjukanhuset lørdag 22. mai:
Vi skulle ha en utescene på dagen, men arrangementet
snødde bort! Festivalledelsen flyttet derfor alle
konsertene inn i Rjukanhuset.


Speedqueen Superstars, med lokal helt på bass.
Vi mangler dessverre bilder av de lokale bandene
Blakk og Birds Of Prey

Jenter med trøkk: Split Image

Neperud fra Skien. Galskapen rådet.




The Breakfast Conspiracy! Bilder sier mer enn ord.

Asstronaut: Young boys med publikumstekke. Heftig...


Asstronaut dro publikum opp på scenen

"..what if God was Diamondog?!!" 

Los Plantronics! En opplevelse!


Tequilaservering under Los Plantronics-konserten!








Gluecifer ga alt og rundet av på majestetisk vis:
De var konge!!

PUBLIKUMSBILDER:











Ole Jon Tveito, styremedlem i RRF og daglig
leder i Radio Rjukan, oppsummerer årets
festival på denne måten
Rjukan Rockfestival 2004, den 5. i rekken har gått over i historien, og konklusjonene er at det musikalsk har vært den beste festivalen noensinne. Færre publikummere enn i fjor sørger imidlertid for at det ikke blir noe stort overskudd, men at festivalen snaut balanserer i år.

- Vi er happy med arrangementet, men skulle gjerne fått vist de flotte konsertene for enda flere, sier en godt sliten festivalsjef Morten Engh. Høydepunktene under en svært kvalitetsbevisst festival ble, foruten CC Cowboys og Gluecifer, Asstronaut og Hayseed.

Her er en liten anmeldelse av festivalopplevelsen 2004.
Rjukan Rockfestival er en liten byfestival som har tatt mål av seg om å tilby gitarbasert rock til et publikum som vil ha en solid langhelg med humør, god musikk og festivalstemning. Bildet med festivalfavorittene Asstronaut og et scenestormende publikum får stå som illustrasjon på det.

De to første klarer festivalen flott. Et perfekt arrangement, der band, arrangører og publikum er såre fornøyd med alt - det skulle bare vært flere av de sistnevnte. Det var over 400 inne på huset, men det er når headlinerne spiller, og flere band har dessverre opplevd ufortjent publikumssvikt. Rent musikalsk var det et utrolig beite med 16 band som spilte på festivalen, og de gjorde dugelig innsats.

Fredag gjorde CC Cowboys en konsert det kommer til å gå gjetord om lenge, for maken til stemning som ble bandet til del under avslutningskonserten fredag er sjelden vare. Stor suksess hadde også jentebandet Bazooka Boppers som lagde et forrykende show, selvom ikke alle publikummerne holdt tempo og lydnivå hele veien. Freske damer, og frekk attityde.

Countryrockerne Jetsurfers fikk et svært fornøyd publikum som lot seg rive med av boogiekøntrien til bandet som også inneholder en og annen publikumsfrieri av en coverlåt. Fredagen fikk vi også oppleve den lokale gitaristen Per Syversen, kjent fra en rekke andre band solo, med sitt prosjekt Rotvelt, som blander folkemusikk og gitarrock. En fin start på festivalen, rett etter åpningen fra ordføreren.

Et av de største høydepunktene rent musikalsk var uten tvil Oslo-baserte Hayseed, som med sin 70-tallsinspirerte rock virkelig var på alles lepper etter sin konsert. Mange kom dessverre likevel for seint til festivalen for å oppleve dem, og kan dermed ha gått glipp av et mulig nytt favorittband.

Kveldens morsomte begivenhet var Rockprisutdelingen til Mercury Motors, og de to låtene det oppløste og legendariske bandet dro for et publikum som nesten ble arge da de ikke fikk mer. En svært populær tildeling!

Om fredagen ble stor, var lørdagen ikke noe som sto tilbake for festivalens åpningsdag. Snø lavet ned på natta, og sur og kald regn-vind stoppet utescene, som ble flyttet inn på morgenkvisten. Det ble invitert til dunkle belyste konserter med blant annet Raga-tributebandet Blakk, som virkelig var i storform for en velfylt sal, selvom en strengebrist ga en lang stopp i konserten.

Speedqueen Superstars fra Oslo har rocklet opp sin jazzinspurerte rock kraftig, og selvom mange mente de spilte noe høyt, ble bandet svært godt mottatt av publikum. det vle også Austbygde-bandet Birds of Prey som med sin amerikanske gitarrock imponerer med et solid låtmateriale. To spennende band med lokale medlemmer på klar vei opp.

Så traff festivalsløvheten dessverre tre band helt ufortjent. Hver for seg leverte Neperud, Split Image og The Breakfast Conspiracy tre av festivalens absolutt beste konserter, men de kastet perler for et svært slunkent publikum som hadde rota seg ut i bybildet, eller hjem for å ta seg en dusj eller middagshvil.

De gikk glipp av Neperuds humørfylte gitarrock som kunne tent en skogbrann vinterstid, med sine ville gitarsoloer og tøffe riff. The Breakfast Conspircy er et hardtslående grungeinspirert band med glimrende låter, stor vokalist og glimrende musikere. Det låt svært tight, og bandet hadde blitt kanonsuksess umiddelbart i statene. Split Image var et tøft bekjentskap uten fiksfakserier, men med humør og spilleglede, dominert av jenter som veit å rocke foten.

Publikum var også stort sett fraværende da Asstronaut gikk på scenen, men bandet lot seg ikke affisere, og ba publikum om å komme seg nærmere scenen. Det hjalp, for iløpet av minutter var et sløvt men godt klappende publikum forvandlet til et glisende og hoppende kaos. Bandet gjorde alt for å vekke publikum og klarte det, og hjalp publikummere både til å slå på symbaler som ble satt fram, og til å finne fram luftgitaren. En invitasjoin til den første jenta som tørte å innta scenen, endte med gratis t-skjorte, og påfølgende at flere andre tok turen på scenen og rocket med til konserten var slutt. De ble belønnet med klemmer og singler med bandet, som tok Rjukan med storm. Disse gutta har det som skal til for å bli store!

Da var festivalgnisten tent igjen, og Diamondog fikk svært mye ros for sin tunge dystre og svært musikalske rock med Anthrax-aktige temposkifter. Et av banda som nok fikk mest hengivne lyttere og nye fans etter sin opptreden.

Det meksikansk-aktige salsa-surf-rockabilly-bandet med sombreros og stående SM-trommeslager kastet sombreros utover publikum, og rocket opp et voldsomt tempo for å ha fart på publikum, noe de klarte for svært mange, selvom andre ikke synes de var det de var ute etter. Et band helt utenom det vanlige, med svært mange instrumentale låter.

Gluecifer avsluttet kvelden på en usedvalig tøff og tight konsert, som fikk hele storesalen på Rjukanhuset til å hoppe i glede. Biff Malibu kom på scenen med solbriller og proklamerte at det var inn for mannfolk å være feite, og at alle kvinner var vakre uansett tyngde. Deretter fortsatte en svært snakkesalig Biff å krydre konserten med kommentarer til et svært lydhørt og fornøyd publikum. Ingen tvil om at bandet var i storslag, og at Biff og gjengen satte pris på reaksjonen fra publikum. Biff kunne konstatere at folk i dalen kan rock, og ikke minst - som han sa; - Folk på Rjukan kan drekke. Andre steder der vi hadde spilt så seint hadde folk gått i oppløsning for lenge siden, mente en gira Biff, før han ga sitt siste i en knalltøff avslutning.

Dermed kan vi oppsummere en festival til teringkast 6 i innhold og arrangement, men som hadde fortjent flere publikummere. Så festivalledelsen er fornøyd med at det gikk rundt, men får ikke lagt opp penger til en oppbygging av festivalen, slik de gjerne hadde ønsket seg. Og det hadde de vel strengt tatt fortjent.

Nå går de i tenkeboksen for å finne ut hvordan festivalen skal fortsette. Det må nok gjøres noen grep, for glimrende band kan for skams skyld ikke oppleve å bli sviktet av publikum, fordi de er nær sofa og seng hjemme. Det er utfordringen til Rjukans freske og lille byfestival, og spesielt til festivalgjengerne. Støtt opp om festivalen deres. Den er av de freskeste som fins. Innse det!