RJUKAN ROCKFORUM
Arrang�r av Rjukan Rockfestival

 FESTIVALER
  2000 - 2001 - 2002
  2003 - 2004 - 2005
  2006 - 2007 - 2008
  2009 - 2010

 ROMJULSROCK
  2001 - 2002 - 2003
  2004 - 2005 - 2006
  2007 - 2008 - 2009

Rjukan Rockfestival 2002
Stemningsrapport og bilder
Rjukan Rockfestival ble arrangert for tredje gang, denne gang i Rjukans kulturhus, Rjukanhuset. Hele 16 band var satt opp i programmet og det ble litt av en rockemaraton. Det ble arrangert konserter p� tre scener, egentlig skulle det v�rt fire scener, men regnet h�lja ned, s� utescenen ble droppa l�rdag. Konsertene fant sted i Storesalen, i Kinokafeen, som denne helga var gjort om til et konsertlokale, og scenen i et annet kommunalt bygg, Musikkhuset, som huset ungdomsarrangementet Ruffrock (rusfri rock for ungdom).

Fredag 24. Mai
Festivalen �pnet fredagskvelden med Stockholm bandet Shotgun Bluez. Bandet var ogs� med p� fjor�rets festival og p�nkebandet ble med p� nytt fordi de er et forrykende t�ft liveband som gir alt b�de p� og utenfor scenen. De hadde blitt mindre p�nk og litt mer rawk siden sist og de slipper ny plate i November. Bandet tok seg en tur innom jamsession arrangementet p� l�rdag ogs�, bare for � vise at de liker seg veldig godt p� Rjukan. P�nkeband er normalt ikke det folk i dalen jubler h�yest for, men n�r man spiller s� r�tt og t�ft som Shotgun Bluez gj�r, og i tillegg g�r kledd som p�nkerne gjorde det p� slutten av 70-tallet, samt at de drekker �l, sk�ler og ler hele tida helga gjennom, s� lar folk seg naturlig nok rive med. Bandet kom for �vrig direkte fra noen show i Frankrike og det er ganske imponerende at de holdt ut hele helga. De tre f�rste banda spilte p� Kinokafeen og nummer to ut var Horten bandet Gate 9. En trio som akkurat har sluppet albumet Moon ranger gone evil p� Underdogma Records, som har f�tt str�lende kritikker i utenlandsk presse. Bandet spiller Stoner-rock og er helt klart p�virka av Black Sabbath, El Caco, Melvins og svenske Mustasch, som i siste liten m�tte takke nei til festivalen grunnet Europa turne.

Gate 9


  

Bandet var ogs� p� Rjukan i romjula og gjorde en s�pass god figur at de ble bedt p� nytt. Imidlertid, vi fant vel ut at det tunge bassete �set fra stoner-rock band ikke passer veldig godt p� Kinokafeen. Bakerst i lokalet var det dessverre gr�tete lyd, selv om lydfolka i Belco gjorde s� godt de kunne. Likevel, Gate 9 er et band for fremtiden. Sist ute nede p� kafeen var Status Quo coverbandet Rockers Rollin�, denne gang med Backstreet Girls gitarist Hans Petter Baarlie med som gjestemusiker. Bandet spiller Quo l�ter fra tidlig 70-tall og boogierocken sto i sentrum en snau time. Jeg m�tte dessverre forlate lokalet n�r Whatever you want dundra ut av h�yttalerne.

Poor Rich Ones

Internasjonale gutter fra Bergen Festivalen ble flytta opp i storesalen og det var klargjort til en av h�ydepunktene, det melankolske Bergens-bandet Poor Rich Ones. Bandet skilte seg klart ut stilmessig i forhold til de andre p� festivalen, og ble et vellykket eksperiment s�nn sett, for det viste seg at mange hadde g�tt ut for � se dette bandet spesifikk. Jeg har h�rt det meste bandet har spilt inn p� plate og gledet meg over at bandet h�res mer rocka og gitardrevet ut p� scene enn p� plate.

Meldrum


 

Det som likevel var fredagskveldens h�ydare var det svenske bandet Meldrum. Kvartetten, best�ende av tre kvinnfolk og et mannfolk, og som blir ledet av svenskamerikanske Michelle Meldrum, fikk st�ende ovasjoner. Et mer karismatisk band skal man leite lenge etter, og med l�ter hentet fra det bunnsolide albumet Loaded mental cannon ga de Rjukans befolkning en innf�ring i hva bra tungrock er. De dro ogs� noen l�ter fra albumet som de skal spille inn i sommer. Bandet sugde ut all energien av folk i salen, som var elleville av begeistring, og det var ikke bare bare for kveldens egentlige header � komme ut p� scenen etterp�, selv om de heter Texas Twisters aldri s� mye.

Texas Twisters

Oslobandet har gitt ut to kraftverk av noen bluesrock album, begge spilt inn live, og med mer enn ti �rs erfaring hadde de det som skulle til for � gi folk en dose Texasblues. Imidlertid var folk litt slitne etter Meldrum, og det fikk tornadoene smertelig f�le. Mange hadde f�tt nok av fullt tr�kk og drakk heller �l i nabolokalet. De som var igjen ble mektig imponert over et band som var tett som rillene p� en cd singel og groovy som et damplokomotiv. Typisk nok var det ingen som spilte lenger enn Smugets store s�nner. Etter dette gikk folk hjem for � sove litt, men ikke lenge� 

L�rdag 25. Mai
Tidlig l�rdag regna det katter og hunder p� Rjukan. Ganske typisk, for det hadde v�rt full sommer i dalen i flere uker. Jamminga m�tte flyttes inn og folk som slutta og drekke seint p� natt startet opp igjen p� formiddagen. F�rst ute var Jokkes Vitner, som spiller coverl�ter av Raga Rockers og Jokke & Valentinerne. I lange perioder h�res bandet faktisk ut som Raga Rockers. Enda morsommere blir det den dagen de lager sine egne l�ter, kokt p� en resept av Raga og Jokke. Det var et gratisarrangement og Kinokafeen var full av folk n�r gamle lokale helter som Electric Funeral og Simone & The Kan Ikke Band dro gjennom noen fete sett med vellyd. F�rstnevnte er et Black Sabbath coverband, med glitrende Frank Nilsen p� gitar og sangfantomet Lasse Sollied p� vokal. Sammen med J�rgen Eide p� trommer utgj�r de en av de mest lovende band som er stiftet p� Rjukan noen gang. Fremtiden er dessverre uviss, men de kunne ha gjort det stort. Simone & The Kan Ikke Band spiller Thin Lizzy coverl�ter og de gjorde et comeback det vil bli snakket om i mange �r. Thin Lizzy var for �vrig et sinnsykt bra band.

Electric Funeral

The Schmucks m/Kristopher Schau (Ruffrock)


Thunderbolt

Festivalen var i gang igjen for fullt utp� ettermiddagen med The Schmucks. Bandet spiller sin egen form for power-pop og er nok kommunens mest spennende band for tida. Flere journalister som var innom la spesielt merke til bandet, og det vil ikke overraske meg om de f�r noen st�rre spillejobber eller sogar platekontrakt p� rekordtid. De gjorde blant annet en cover av en Weezer l�t som var rett og slett superfet. Etter The Schmucks bar det opp i storesalen igjen l�rdag og f�rst ut var heavy-metal bandet Thunderbolt fra Oslo, med medlemmer fra blant annet Jr. Ewing og Lash Out. Bandet spilte vanvittig h�yt og �reproppene forsvant fort ut av arrang�rens bokser. T�ft var det, men det var lite publikum s� tidlig p� l�rdagskvelden, og lyden var heller ikke den beste. Alt i alt var vel Thunderbolt de mest uheldige p� festivalen. Hadde de spilt seinere p� kvelden hadde det blitt fullt tr�kk for Rjukanfolk elsker heavy-metal fra 70-tallet, og bandet kan sin ABC, med egne l�ter og det hele. Demoen vi fikk f�r festivalen var storartet. Mora og faren til en av gutta i bandet kom for �vrig for � se sin rocker p� scenen. Ganske morsomt, for de kom helt fra H�nefoss i ens �rend.

Birds Of Prey

Etter Thunderbolt var endelig turen kommet til det lokale bandet Birds Of Prey. Bandet har spilt sammen i elleve �r og kunne spilt med bind foran �ynene. Dessverre var de et av banda jeg ikke fikk se, men feedbacken p� bandet var av det mektige slaget. Bandet vil garantert f� spilletid p� Rjukan Rockforums arrangementer seinere, og flere prominente gjester syntes bandet var storveis.

T�mmermenn


The Carburetors

Et av de banda undertegnede gleda seg mest til var Svelvik-bandet T�mmermenn. De har jobba sammen i sju �r, men slapp sin f�rste EP n� i v�r. Og etter min mening er det en av �rets forel�pige h�ydepunkt p� platefronten. Tyngre og t�ffere enn T�mmermenn er det ikke lett � bli, men konsertlokalet og P.A. anlegget var i d�rlig hum�r, slik at bandet ikke fikk det beste ut av showet sitt. Det ble rett og slett ikke tungt nok, for bassen forsvant inn i vegga. Folk hadde heller ikke drekki opp �lene sine hjemme, s� det var relativt glissent foran scenen. Det var dessverre ikke stort vi arrang�rer kunne gj�re med det. Slik er det bare, det bandet som var min favoritt p� forh�nd ble en liten nedtur p� grunn av rar lyd og glissen sal, mens det bandet jeg ikke forventet noe spesielt av, nemlig The Carburetors, fikk l�ftet stemninga opp til Meldrum niv�et allerede i �ttetida l�rdag. I utgangspunktet hadde bandet bare gitt ut en vinylsingel f�r festivalen, men det jobbes med plateslipp om kort tid. De hadde ogs� med seg egen effektmann som skulle s�rge for kanonshow med lys og r�yk, men brannvesenet p� Rjukan satt en stopper for det, naturlig nok i og med at huset vi arrangerte i er verneverdig. Musikalsk og showmessig er virkelig bandet noe for seg selv. Plutselig var lyden glassklar, med drivende deilig bass og sprakende gitarer, og med en sanger som sto i bar overkropp og beisa folk med rock. The Carburetors startet showet som varte kvelden ut for mange. Stilmessig er det ingenting som skiller bandet fra mengden av rawk band, men fremf�ringen var ypperlig, og folk lot seg beruse av bandets spilleglede. N� var festivalen inne i en god stim og nesten timen forsinket grunnet f�r nevnte lydproblemer igjen grunnet lokalet kom selveste Kristopher Schau og bandet Datsun p� scenen. Schau hadde tidligere p� kvelden v�rt med p� Ruffrock arrangementet for de unge sammen med Jokkes Vitner og The Schmucks, og var i sedvanlig fint driv da han h�yere enn de fleste sklei inn p� scenen. Fra Ruffrock seansen kan ogs� nevnes at Schau ga The Schmucks en kos og var med � synge � spille p� scenen med dem, og han ga tydelig utrykk for at The Schmucks var et band etter hans smak. Schau er jo ogs� for tiden med i Verdensmesterskapet i rock i Bilbao, Spania med bandet The Cumshots (De vant), ogs� et "tenna i sikringsholderen"-band, som spiller folk stupfulle. Festivalheltene i Carburetors (nr. to i sin klasse i VM i rock) er ogs� med, noe som forteller endel om hvor norsk rock st�r om dagen. Men, tilbake til Datsun i storesalen, som var et usedvanlig tett og velspilt orkester som dro i gjennom b�de egne og andres rockel�ter, og for det meste gikk det fort og hardt for seg.

Datsun

Jeg kjente egentlig bare igjen l�ta Rebell yell med Billy Idol, men det var f�rst og fremst fordi jeg ble st�ende � m�pe av stuntene til Schau. Mannen m�tte for �vrig slutte � st� fremme p� scenen for alle damene skulle hele tida ta han p� et spesielt sted. H�ydepunktet under gigen var da Schau klatret opp p� h�yttalerne og hang seg i lyskaster-opplegget. Der hang han med mikrofonen i munnen og skrek mens bandet spilte som gale. Alle lurte p� hva slags vekt lyskasteropplegget t�lte, og Schau gjorde noe som var helt p� kanten til galskap. Hadde alt ramla ned s� kunne det g�tt riktig ille, men selvsagt gjorde det ikke det. Kristopher Schau har blitt rockens stuntmann og en survivor, som m� ha 12 hardkokte egg f�r han begynner � spille, pluss litt annet sm�tteri. To band p� rappen hadde f�tt stemninga p� topp og n� begynte det ogs� � str�mme p� med folk, om enn for lite i forhold til forventet.

The Peepshows

Svenske The Peepshows er blant broderlandets bedre band og spiller en type musikk som svenskene er alene om, nemlig en form for power-pop p�nk med et l�tarsenal f� andre lignende band utenfor Sverige kan vise til. Bandet ligger ikke langt tilbake for band som Hives, som gj�r braksuksess om dagen. The Peepshows hadde en t�ff jobb med � f� folk inn igjen fra �lrommet, men n�r de var forn�yd med oppm�te dro de gjennom de fleste l�tene p� det sensasjonelt gode albumet Today we kill�tomorrow we die. Bandet var et av h�ydepunktene for min egen del. De har blant annet en del overganger og riff som er hemningsl�st t�ffe, og melodiene er jo som skrevet tidligere up�klagelige.

Wild Willy's Gang m/ J�rn Lande

Det begynte � bli seint p� kvelden, mange var fulle, men moroa var knapt kommet ordentlig i gang. Neste ut var Rjukans egen rockestjerne J�rn lande, denne gang med bandet Wild Willy�s Gang, som inkluderte Willy Bendiksen p� trommer, Tore Moren p� gitar, Sid Ringsby p� bass og Jon Pettersen p� gitar. Det stjernelaget alts� og de spilte vel og lenge f�r de gav seg. Folk kunne komme med �nskel�ter og Whitesnakes l�tene kom i tur og orden. Lande er kjent som en av Norges beste tungrock vokalister i utlandet, og Rjukan publikummet visste � sette pris p� han, bokstavelig talt, for etter konserten fikk han �rets rockepris 2002 av festivalh�vding Thorbj�rn Hansen. Etter det vi opplevde med Meldrum f�r Texas Twisters p� fredag, var vi litt engstelige for at folk hadde f�tt nok, noe ogs� Peer ga utrykk for, det begynte � bli langt p� natt. Men, heldigvis ble det ikke noe problem, for Peer Gynt ble festivalens udiskutable h�ydepunkt. Jeg har aldri f�r sett slikt gitarspill og sceneopptreden som den Peer Gynt viste oss natt til s�ndag. Folk trodde nesten ikke det de s�, mannen var h�yt og lavt, og spilte p� sin r�de Fender Hendrix gitar som om gitaren var et ekstra lem p� kroppen hans. Trioen var ogs� utrolig samspilt, lyden var perfekt og l�tene grandiose. I tillegg var Peer Taraldsen, som han egentlig heter, en uhyggelig hyggelig kar, som smilte og lo hele kvelden. Helt klart en av Nordens st�rste musikkprofiler, kanskje den st�rste. Til slutt kom trampeklappen og trioen ga oss ekstranummer.

Peer Gynt

Lydfolka og arrang�rer bar utstyr til langt p� natt og snipp snapp snute s� var festivalen over, omtrent samtidig som sola steg opp i �st og skinte hardt og n�del�st ned p� oss rocka morgenfugler. Yepp, festivalen var over og sola kom frem igjen. Trolldommen forsvant ikke fra dalen i samme bilen som Peer Gynt tenkte jeg idet jeg sovnet.

Rock Engh Roll mai 2002